Ella vil bygge bro mellom kunst-, film- og dansefeltet - det startet med RIFF!

R.E.D. Internasjonale Filmfestival, 8. utgave er rett rundt hjørnet! I den sammenheng har vi tatt en prat med festivalsjef Ella Fiskum om festivalens opphav og ønske om å knytte sammen dans-, kunst- og filmfeltet.

Festivalsjef Ella Fiskum inviterer til RIFF 2024! Foto: Silje Lien

Ella Fiskum har vært profesjonell dansekunstner i over 30 år og har vært innom en hel rekke ulike kunstuttrykk og forskjellige prosjekter både nasjonalt og internasjonalt. Dermed har hun et meget godt utgangspunkt for å starte en dansefilmfestival her i Innlandet! Men hvor oppstod alt dette?

I 2012 var hun på jakt etter nye lokaler til å sette opp danseforestillinger med store scenografier, og plutselig dukket det opp en låve på Eina i Vestre Toten. Ella flyttet dermed med familien og startet opp R.E.D. (Residency Eina Danz) som gjenspeiler den røde låven hvor kunsten skjer.

RIFF byr på sceneshow, utstillinger og filmvisning i låven på Eina. Foto: R.E.D.

R.E.D. er et regionalt kompetansesenter for dans og en internasjonal kunst og kulturarena. Våre hovedfokusområder er residensvirksomhet, produksjon av dans og film av høy kvalitet, og formidling til et bredt publikum. Vårt mål er å gi et bredt tilbud til alle, forteller Ella.

Gården på Eina hadde stort potensiale ettersom det var store rom med god høyde under taket i tillegg til flere bygninger, en kjeller og tilbygg som egnet seg godt for å være en kunstnerresidens og scene.

Det å forvandle låver til kulturarenaer er ikke gjort så mye før, men det har vært lignende prosjekter. Dette er jo ikke helt fjernt fra Trollfilm som åpnet opp et animasjonsstudio i en låve på Dovre.

Kunstnerresidensen ble gradvis utviklet og etter hvert vokste den seg til å arrangere en helt ny filmfestival på Eina, og hvordan oppstod den?

I 2015 ble Ella invitert til Mexico City for å delta på dansekunst-filmfestivalen Movimiento en Movimiento og fikk da ideen om å lage en lignende festival på Eina til meget god respons fra den mexicanske festivalsjefen, Yolanda M. Guadarrama, som hjalp Ella i gang og som er kurator for festivalen den dag i dag.

RIFF står for R.E.D. International Film Festival, og underoverskriften «Dans, art, cinema» er akkurat det festivalen handler om.

Fra dag én har jeg hatt bred interesse for veldig mange kunstfelt, og jeg har kjent veldig på det at jeg kommer fra dansefeltet, men mangler kompetanse på de andre feltene, som film. Jeg tenker at det er gull å åpne for mer samarbeid og kunnskap mellom disse feltene. Derfor har festivalen alltid handlet om å bygge bro mellom kunst-, dans- og filmfeltet. De har mye å lære av hverandre, forklarer Ella, og utdyper videre:

I kunstfeltet er det mye kreativitet, samt at billedkunstnere er eksperter på konseptuelle ideer og grep. I tillegg klarer de ofte å skape en tydelig kunstnerisk signatur i sine filmer med begrensede midler.

 Det å ha med denne fagkompetansen inn i konvensjonell film synes jeg er veldig spennende, og noe filmfeltet kunne benytte seg mere av. Til gjengjeld er det masse danse- og kunstfeltet kan hente fra det mer tradisjonelle filmfeltet i form av fortellergrep, premiss, budskap og struktur, forteller Ella.

Filminteressen har også vært der fra tidlig alder. I tillegg til å alltid ha jobbet visuelt og teatralsk, har hun som danser vært i samme miljø som flere kjente skuespillere som bl.a. Henrik Mestad, Fridtjov Såheim, Gøril Mauseth, Mads Ousdal og Maria Bonnevie, samt at hun har laget og medvirket i flere kortfilmer. Filmforelskelsen ble fullbyrdet når Ella satte opp en helaftens solo-danseforestilling som het «Untitled Star» i 2002, der hun fremførte dans med et enormt lerret som bakgrunn der det ble vist en 45 min lang film, bl.a. med filmatiserte scener med rød løper utenfor Continental i Oslo og div filmklipp av diverse stjerner.

Eksempler på filmer som har blitt vist. MERK; dette er ikke årets påmeldte filmer! Foto: R.E.D.

Men hvorfor akkurat Eina? Hvilke muligheter og utfordringer er det å lage en slik festival på et slikt lite sted?

Styrken å gjøre dette på Eina er at det er masse plass å boltre seg på. Vi har hatt muligheten til å huse folk som har kommet hit. I tillegg liker folk veldig godt å være på Eina fordi det ligger landlig til, men også kun en time unna Gardemoen. Lokasjonen gir altså muligheter, svarer Ella.

Lokalbefolkningen har også vært veldig åpne til tross for at de kanskje ikke skjønner helt hva festivalen handler om. Likevel synes de det er veldig fint at det skjer noe i bygda.

Rundt 12-16 grupper i året kommer til R.E.D. på kunstnerresidens og får muligheten til å jobbe og bo på gården. Kunstnerne bor vanligvis på gården i 1-2 uker, og her er det kunstnere fra alle felt – billedkunstnere, performance artister, musikere, filmskapere osv. Siden oppstarten har det vært folk fra 33 forskjellige land i låven på Eina!

Noen blir stressa over at det ligger midt på bygda med litt tregt internett og 10 minutter med bil til nærmeste butikk, men de fleste synes at de får god ro og konsentrasjon, så de fleste blir veldig produktive når de er her!, beskriver hun.

I tillegg får bransjen skryt av Ella da hun beskriver at noe av det mest positive med å ha festivalen på Eina er det lokale og regionale filmmiljøet.

Det har vært helt fantastisk å bli kjent med filmfeltet i Innlandet. De har vært så inkluderende og åpne, og vi har hatt mange gode samarbeid gjennom årene. Det er en stor hjelpsomhet og generøsitet i bransjen, forklarer Ella.

“Einawood”-skiltet settes opp på Eina i forbindelse med festivalen som et artig pek til Hollywood-skiltet i Los Angeles. Foto: R.E.D.

Men enhver festival er jo ikke foruten sine utfordringer.

Det er jo klassiske utfordringer som finansiering da det har vært et ganske stramt budsjett hele tiden. Men den største utfordringen nå er at det er en veldig smal festival med abstrakte kunstneriske filmer på Eina. Derfor jobbes det aktivt med å nå ut og programmere bredt for et stort publikum. Det jobbes også med å gjøre litt unike ting utover filmvisning og forestillinger. Det er både konserter, marked, kunstinstallasjoner og lignende. Likevel så setter nisjene veldig pris på festivalen som en helt unik perle i kulturverden, forklarer Ella om utfordringene med å gjøre denne festivalen på Eina.

Det har også vært en utfordring å finne festivalens identitet og målgruppe, og festivalen jobber fortsatt med å finne sin endelige form.

Vi har egentlig hele tiden fått veldig stor pågang internasjonalt, spesielt innenfor dansefilm. Så dette er jo også et nettverk for dansefilm. Men der andre dansefilmfestivaler kun programmerer rene dansefilmer / screendance, prøver vi å programmere bredere.

Blant annet har festivalen startet et samarbeid med en Tsjekkisk festival og dermed fått visningsavtaler på tvers av landegrenser. Med Silje ny markedsføringsansvarlig på laget har også festivalen fått en boost i synlighet.

Festivalen har operert med et begrenset budsjett og har stort sett fått offentlig støtte fra fylkeskommunen, NFI (tidligere) og Østnorsk Filmsenter. Det har også her vært lite privat kapital utover sponsoravtaler, ofte med lokale aktører. Herunder har det også nok en gang vært mye tjenestebytting og goodwill i lokalmiljøet.

Når vi flyttet inn her hadde vi tatt oss litt vann over hodet, så da jobbet jeg blant annet som avløser til en nabobonde for å få nok til melk og brød! Men det gikk fint for jeg har jo litt gårdsblod i meg da mine foreldre hadde en gård i Nord-Trøndelag, selv om jeg er oppvokst i Trondheim.

Til tross for at Ella var stort sett alene i RED-prosjektet og ikke hadde spesielt lang erfaring med oppussing, så var det en del jobb som måtte gjøres. Nok en gang, i klassisk Innlandet-ånd, fikk Ella masse god hjelp fra lokalbefolkningen og naboer som stilte opp, låne bort og fikset det meste! Og det førte jo også til at de ble godt kjent med lokalbefolkningen og kunne skape et fremtidig publikum. Et publikum som nå gjør seg klare for årets utgave av festivalen.

Gårdsplassen fylles opp når RIFF settes i gang. Foto: R.E.D.

I år blir festivalen litt tidligere enn i fjor, og Ella forklarer at det blir spennende å se hvordan det går. Festivalen har allerede hatt Kickoff i samarbeid med Gjøvik Kino og Scene, som viste filmen U.R.E.D.D av Caroline Kløvrud og Ella Fiskum som handler om R.E.D. og RIFFs oppstart, og som kan anbefales for de som er interessert i historien om R.E.D.

RIFF kan også i år by på mange spennende programposter. Det blir visning av 35 filmer fra hele verden, hvorav 6 er norske, med flere filmskapere som kommer for å presentere. Det blir også live konserter og danseforestillinger, 3 kunstutstillinger med bl.a. en karikaturtegner, en dada mini art, og en utstilling av filmhistorisk lokalhistorie fra 30-tallet til 60-tallet på Raufoss. I tillegg blir det flere workshops, blant annet ett for unge talenter, et for unge filmskapere, dansekunstnere og billedkunstnere -med fokus på å finne sin egen kunstneriske stemme, og historie. Det blir også drive-in kino, prisutdeling og paneldebatter mellom fagfolk fra film-, kunst- og dansefeltet.

Så bli med på årets RIFF; R.E.D. Internasjonale Danse, Kunst & Filmfestival på Eina! Det skjer 31. mai – 2. juni!

Les mer om R.ED. og festivalen her.