Skoledebatten fra et regionalt perspektiv
I diskursen om sammenslåingen av Den norske filmskolen og Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi (AMEK) har det til nå vært mange sterke og tydelige stemmer fra Oslo bransjen. Fra Østnorsk filmsenter ønsker vi å sette fokus på sammenslåing fra et regionalt perspektiv. Østnorsk filmsenter er et av landets 6 regionale filmsentre. Vi finansierer utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilm samt spillprosjekter til den regionale bransjen og har et stort ansvar for bransjebygging og kompetanseheving i hele Innlandet. Vi holder til på Lillehammer, og er eid av Innlandet fylkeskommune samt kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal.
De nasjonalt viktige utdanningene på Film-, TV- og Spillskolen, har et ansvar for å utdanne kompetanse for Norges bransje i et globalt mediemarked. I vårt høringssvar til Høgskolen anbefaler vi en sammenslåing av AMEK og Den norske filmskolen. Det er det eneste riktige å gjøre i tilpasning til nye teknologiske og innholdsmessige krav innen film, TV og spill.
Det som går igjen i den offentlige diskursen er redselen for tap av Filmskolens identitet, usikkerhet om påvirkning av universitetsstatus på undervisningskvalitet blandet med en debatt om skolens beliggenhet. Selv om dette er to forskjellige diskurser dras beliggenheten med i argumentasjonen om fakultetenes sammenslåing. Vi støtter GDs leder fra 25. oktober som fremhever fordelene ved skolenes beliggenhet på Lillehammer: «Mer fokus på studiearbeid og bedre studiemiljø er positive sider ved å studere i en mindre by, som har relevante arbeidsplasser og som heller ikke ligger langt unna Oslo. Norsk film- og TV-bransje har godt av å rekruttere fra studiesteder hvor studentene ser med andre øyne enn storbyens. Folk trenger å se filmer, dokumentarer og TV-serier som både henter ideer og filmes fra andre steder enn i de største byene.»
Lillehammers geografiske nærhet til Oslo har vist seg som positiv med tanke på samarbeid om filmprosjekter. Movies on War-aktuelle Baghdad on Fire og Show me your face when you look at a stranger er to av flere eksempler hvor tidligere studenter fra hhv TV- og Filmskolen har fått realisert prosjekter takket være en aktiv regional filmbransje. Ansatte på både Film-, Spill- og TV-skolen er aktive i Innlandets filmbransje, og vi ser at dette fører til positive synergier i utdanningene og høyner profesjonalisering i regionen.
Blikket må rettes mot utfordringene vi står i i mediemarkedet, og som kommer til å definere bransjen vår i fremtiden. Teknologien gjør at produksjonsmetoder og distribusjon går på tvers av de tidligere avgrensede mediene “kino” og “TV”. Scenografi og location bygges i spillmotorer, store drama utspiller seg like gjerne i mange episoder på små mobilskjermer og dramaproduksjoner bruker TV-realitys produksjonsstrukturer. Dette viser at det er viktigere å bygge faglige broer mellom fakultetene enn å forsterke murer mellom dem. For å sikre utdanningenes relevans for framtiden må vi forstå å dra styrke fra samarbeid og felles prioriteringer.
Det er viktigere å bygge faglige broer mellom fakultetene enn å forsterke murer mellom dem.
For å holde tritt med den globale utviklingen må den norske film, tv- og spillbransjen tilpasse seg endringene og få gode utviklings- og produksjonsvilkår. Å hevde seg og overleve i den nasjonale og globale kampen om publikum handler om evne til innovasjon, nyskapning og utvikling, bærekraft, spisskompetanse, kunnskap om distribusjonsplattformer, målgrupper og konsumvaner, tilrettelagt infrastruktur og kyndig selskapsdrift.
For å lykkes med å holde tritt, er utdanningene til bransjen viktige. Et mangfoldig utdanningsmiljø med god forankring i regional, nasjonal og internasjonale nettverk er en forutsetning for å dra nye strømmer og trender inn i studentenes utdanning. Medielandskapet har endret seg drastisk siden det første kullet entret bransjen i 2000. Mens spillbransjen sakte er i vekst, er film- og TV bransjen for tiden i økonomisk krise. Usikre strømmeplattformer og stor konkurranse i et marked med få visningssteder krever nytenkning og omstrukturering. Det må være plass for ulike formater, innhold på forskjellige plattformer og anerkjennelse av både kunstnerisk og kommersielt innhold. Det krever at utdanningsinstitusjonene plukker opp trender og utviklingsmuligheter, og rigger utdanningen slik at uteksaminerte studenter kan møte arbeidsmarkedets krav. Dette innebærer også en videreutvikling av konseptene Film- og TV skolen.
Vi har tiltro til at høgskoleledelsen makter å ta en tøff avgjørelse, som ivaretar identiteten til hver av utdanningene. Slik som Universitetet i Bergen har klart med Griegakademiet, Kunstakademiet og Institutt for design.
Suksessfulle innovasjoner krever ofte en kombinasjon av kreativitet, markedsinnsikt, teknisk kompetanse, ressurser og ledelse. Innovasjon oppstår gjennom samarbeid, enten det er internt i en organisasjon eller gjennom partnerskap med andre aktører. Om vi vil ha en suksessfull mediebransje også om 10 år, må vi ikke være redd for å se på nye muligheter.
